Spillet om klima, eller spill for galleriet? En undersøkelse for design av samskapingsarenaer med barn og unge

Abstract

Samskapende styringsform er (igjen) i vinden for kommuner for å takle samfunnsutfordringer som miljø- og klimaproblematikken. Et pressende spørsmål blir da hvordan legge rette for at innbyggere og kommune kan samarbeide om et mål? Denne masteroppgaven inngår i et kvalifiseringsprosjekt med Lillestrøm kommune, UiO, Insam og Cicero hvor de ønsker å undersøke hvilke medvirkningsarenaer for barn og unge kan være hensiktsmessig i omstillingen til lavutslippsamfunnet. Forskningsspørsmålene jeg har utviklet for å svare ut dette er: a)Hva kjennetegner de ansattes betraktninger om egen virksomhet i møte med nye former for innbyggerinvolvering og samskaping i klimaarbeid? b)Hva kjennetegner ungdommenes syn på egen rolle i medvirknings- og samskapingsprosesser i kommunens klimaarbeid? c)Hvordan kan man på basis av svarene på forskningsspørsmål A og B, designe en samskapingsarena? Forskningsdesignet er inspirert av designbasert forskning (DBR). Jeg har en abduktiv og kvalitativ tilnærming til prosessen. Datainnsamling skjedde via observasjon av workshop i kommunen, oppfølgingsintervju med to kommuneansatte, samt fokusgruppeintervju i selvutviklet workshop med ungdommer. Datamaterialet ble tematisk analysert hvor jeg avdekket en rekke muligheter, utfordring og spenninger hos kommune og ungdom. Begge informantgrupper ønsker i stor grad å drive klimamedvirkning med unge. Barrierer som maktfordeling, kompetansebehov, tverrfaglig kommunikasjon og nye arbeidsfordelinger skaper utfordringer med å implementere i kommunen nye strukturer som medfører brudd med rutinearbeid. Det finnes imidlertid eksisterende strukturer for innadrettet og utadrettet medvirkning i kommunen. Ungdomsinformanter har ikke erfaring med medvirkning og det vil være utfordrende å engasjere unge i medvirkningsarenaer på fritiden. På skolen skal imidlertid unge få praktisk erfaring med medvirkning. På generelt nivå er det er sprik mellom vilje og evne på begge sider. Empiri og litteratur har informert et praktisk forslag til medvirkningsarena med fokus på inkrementell innovasjon. Med skolen som utgangspunkt kan kommune og skole i fellesskap kontinuerlig utvikle samskapingsarenaer basert på kontekst og felles mål. Eksisterende teknologi kan fasiliterer designtenking og dermed utviklingen av nye idéer. For å sortere idéer og igangsette prosjekter kan innspill fra samskaping innlemmes i kommunens porteføljestyring. Det teoretiske bidraget har samskapingsarenaen som det sentrale medierende artefaktet hvor det foregår læring og idéutvikling. Hvert aktivitetssystem har sitt sett med roller; kommunen skal forstå innspill og støtte utvikling, og ungdom skal teste ut og gi tilbakemelding. Samarbeidet og nye idéer vil kunne belyse spenninger i og mellom aktivitetssystemene, som kan bidra til å (videre)utvikle dem slik at det i større grad kan arbeide på en slik måte at gruppene sammen klarer å nå målene for lavutslippsamfunnet. Jeg ønsker at oppgaven kan bidra til å gi et innblikk i hvordan gå frem for å designe en samskapingsarena.

Co-creative governance is (again) popular for municipalities as a form of tackling wicked problems such as environmental issues. A pressing question then becomes how to arrange for residents and the municipality to collaborate on a common goal? This master's thesis is part of a qualification project with Lillestrøm municipality, UiO, Insam and Cicero where they want to investigate which co-creation arenas for youths might be appropriate for the transition to the low-emission society. The research questions I have developed to answer this are: a) What characterizes the employees realizations about their organization in the face of new forms of citizen involvement and co-creation for climate work? b) What characterizes the youths view of their own role in participation and co-creation processes in the municipalitys climate work? c) On the basis of the answers to research questions A and B, how can one design a co-creation arena? The research design is inspired by design-based research (DBR). I have an abductive and qualitative approach to the process. Data collection took place via observation of a workshop in the municipality, a follow-up interview with two municipal employees, as well as a focus group interview in a youth workshop of my own design. The data material was thematically analyzed where I uncovered a number of opportunities, challenges and contradictions with the municipality and young people. Both groups of informants (mostly) want to engage in co-creation for climate with young people. Barriers such as the distribution of power, the need for expertise, interdisciplinary communication and new divisions of work create challenges in implementing new structures in the municipality that break with routine work. There are, however, existing structures for internal and external participation in the municipality. Youth informants do not have experience of co-creation and it will be challenging to engage young people in co-creation in their spare time. School, however, is an arena for youths to gain practical experience of co-creation. On a general level, there is a discrepancy between will and ability on both sides. Empirics and literature have informed a proposalf of a co-creation aren with a focus on incremental innovation. With schools as a starting point, the municipality and school can jointly continuously develop co-creation arenas based on context and common goals. Existing technology can facilitate design-thinking and thus the development of new ideas. In order to sort ideas and initiate projects, input from co-creation can be incorporated into the municipalitys portfolio management. The theoretical contribution (CD-CHAT) has the co-creation arena as the central mediating artefact where learning and idea development take place. Each activity system has its own set of roles; The municipality must understand input and support development, and youths must test and give feedback. The collaboration and new ideas will be able to illuminate contradictions in and between the activity systems, which can contribute to (further) developing them so that they can work to a greater extent in such a way that the groups together manage to reach the goals for the low-emission society. I want the Master's thesis to help illuminate how to go about designing a co-creation arena.