| dc.description.abstract | Psykoterapiforskningen gir støtte til at terapi bidrar til bedring fra depresjon for mange pasienter, men hvordan terapeutisk endring skjer er ikke fullt ut forstått. I denne oppgaven ønsket vi å undersøke hvordan bedring skjer, fra psykoterapeuters perspektiv. Vi intervjuet 10 terapeuter som er med i en psykoterapistudie, “Mechanisms of Change in Psychotherapy” (MOP). Fem av terapeutene arbeider med psykodynamisk terapi, og de fem andre arbeider med kognitiv atferdsterapi. Formålet med MOP-studien er å undersøke hva som virker for hvem, og hvordan, i samtaleterapeutisk behandling av depresjon. Det gjøres kvalitative undersøkelser av deltakere i tillegg til hovedstudien, og vår selvstendige studie inngår som en av disse. Sentrale temaer i intervjuene våre var hvordan deltakerne forstår endringsprosessen i arbeid med depresjon, hvordan de arbeider med å skape endring, og hvordan de vurderer bedring. Etter å ha gjennomført, transkribert og lest gjennom intervjuene i sin helhet, steg forskningsspørsmålet vårt frem: hva sier terapeutene om hvordan bedring skjer? Vi gjennomførte en analyseprosess informert av systematisk tekstkondensering, bestående av gjentatte gjennomlesinger, sorteringer og diskusjoner. Vi fant at terapeutene hadde mange tanker om hva som bidrar til endring, men de var mindre konkrete da de beskrev hvordan de tenker at endring skjer. Det vi derimot fant som er relatert til hvordan endring skjer, presenteres i fem temaer: (1) Forståelse for sammenhenger eller innsikt er viktig for terapeutisk endring, (2) Innsikt hjelper ikke dersom pasienten ikke gjør noen endringer eller får noen nye erfaringer, (3) Samarbeidet mellom pasient og terapeut er sentralt, både for å fasilitere andre endringsprosesser, og for å skape nye erfaringer, (4) Terapeuten har et hovedansvar for å tilrettelegge for bedring, (5) Pasienten må gjøre sin del av arbeidet. Vi fant at måten terapeutene forstår sin egen og pasientens rolle, er påvirket av hva slags teoretiske orientering de har, og muligens er påvirket av det vi oppfatter som forskjeller i terapeutenes underliggende menneskesyn. Til tross for at terapeutene brukte ord og uttrykk som er tett knyttet til sine respektive teoretiske tradisjoner, fant vi at innholdet ofte var ganske likt. Studier som vår indikerer at det er hensiktsmessig å studere terapeutisk endring fra ulike perspektiver, da dette kan bidra til økt kunnskap om fenomenet, og på sikt en utvidet forståelse for hva som virker for hvem i psykoterapi. | nob |