Stemmestarttid i norsk spedbarnsrettet tale: En longitudinell studie av kontraster mellom stemte og ustemte plosiver og mulig effekt på babling

Abstract

Barnerettet tale inneholder mange unike prosodiske og segmentale egenskaper som antas å lette språkutviklingen hos spedbarn. Stemmestarttid for plosivkonsonanter er en av de egenskapene som kan variere i barnerettet tale (BRT) sammenlignet med voksenrettet tale (VRT). Siden man begynte å forske på stemmestarttid i barnerettet tale, har forskere rapportert sprikende resultater. Der noen studier har funnet lengre stemmestarttider i barnerettet tale for alle konsonanter, har andre funnet kortere. Noen har til og med funnet lengre stemmestarttider i voksenrettet tale, men bare for stemte konsonanter. Til tross for et felt som trenger mer forskning, er det ikke mange nok bidrag. I tillegg er det svært få studier på stemmestarttid i norsk BRT. Denne studien ble gjort som en masteroppgave med data som er en del av et PhD-prosjekt om longitudinelle effekter av norsk BRT ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. For denne nåværende studien undersøkte vi stemmestarttidene til ustemte konsonanter /p, t, k/ og stemte /b, d, g/ i både BRT og VRT hos 48 mødre og fedre når spedbarna var 6, 9 og 12 måneder gamle. Ord med innledende plosivkonsonanter ble analysert ved bruk av Praat. Resultatene viste at stemmestarttid totalt sett var lengre ved BRT, men mødre hadde spesielt lengre stemmestarttid for stemte konsonanter i BRT. Videre var kontrasten mellom stemte og ustemte konsonanter ikke større i BRT sammenlignet med VRT. Det ble ikke funnet en signifikant korrelasjon mellom en konsonants stemmestarttid og produksjonen av samme konsonant hos spedbarna. Mulige forklaringer og videre forskning blir diskutert.