Unntak fra rettingskrav. Om ekspropriasjonslignende unntak.

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er unntak fra rettingskrav. Målet med avhandlingen er å undersøke i hvilken grad tiltakshaver unntas fra krav om å rive eller endre bygg til tross for at vedkommende har krenket andres rettigheter. Unntak fra retting innebærer at et ulovlig forhold får vedvare. Kravet om retting, i betydningen faktisk gjenopprettelse til lovlig tilstand, omgjøres til et krav om økonomisk kompensasjon gjennom vederlag dersom unntaket fører frem. At domstolene omgjør et rettingskrav til et vederlagskrav innebærer at det samtidig pålegges rettighetshaver en tilpasningsplikt. Vedkommende må finne seg i at det ulovlige forholdet vedvarer mot at det ytes kompensasjon. Et slikt innhugg i rettighetshavers privatautonomi kan få likhetstrekk til annen tvangsavståelse av rettigheter i fast eiendom. Av den grunn vil deler av avhandlingen undersøke hvilke likhetstrekk det er mellom unntak fra retting og ekspropriasjon. For å besvare avhandlingens problemstilling vil det fremstillingen deles i tre hoveddeler. Først vil det undersøkes om det kan utledes generelle prinsipper om unntak fra retting mot vederlag. Under forutsetning om at dette er mulig, vil den neste delen se nærmere på om prinsippene om unntak fra retting kan anvendes på saksforholdet i Fosen-saken. Spørsmålet blir i så fall om vindmøllene i Fosen-distriktet kan kreves fjernet eller endret. I lys av menneskerettighetsvernet som gjør seg gjeldende i Fosen-saken kan det tenkes at det bør identifiseres en nedre grense for hvilke rettigheter man suspenderer mot vederlag. Dette drøftes i avhandlingens tredje del.