| dc.description.abstract | Årlig forekomst av hoftebrudd i Norge er omtrent 9000. Mistenkt hoftebrudd er blant de vanligste problemstillingene i norske akuttmottak. Norske retningslinjer anbefaler røntgen som første radiologiske undersøkelse. Ved Sykehuset Østfold (SØ) brukes CT ved mistanke om hoftebrudd hos pasienter over 60 år, med mål om raskere og mer presis diagnostikk. Samme sykehus har dårligere overlevelsestall og lenger tid fra brudd til operasjon enn landsgjennomsnittet. Er røntgen eller CT beste primærundersøkelse ved mistenkt hoftebrudd? Nasjonale og internasjonale retningslinjer for radiologisk diagnostikk ved mistenkt hoftebrudd, er entydige: Røntgen skal brukes i intialvurderingen. Dersom røntgen ikke er tilstrekkelig, kan CT eller MR vurderes. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget for retningslinjene dårlig, da det mangler gode primærstudier. Gjennom litteratursøk er det imidlertid også klart at det mangler evidens for CT fremfor røntgen. Gjennom enkle tiltak ønsker vi å hjelpe SØ å endre dagens praksis, slik at de følger gjeldende retningslinjer. Dette vil vi gjøre gjennom informasjonsmøter, flytskjemaer og en arbeidsgruppe. Det vil være fokus på å inkludere personell fra ulike fagmiljøer. Underveis vil vi måle om dette har effekt. Går CT-bruken ned, og er kvalitetsindikatorene minst like gode som de er i dag? Gjennom denne oppgaven har vi sett at kunnskapsgrunnlaget bak norske retningslinjer ikke er basert på høykvalitets primærstudier. I oppgaven har vi vurdert fordeler og ulemper med CT og røntgen. Vi har også sett at SØ heller ikke har god evidens for sin praksis. Ifølge retningslinjene bør SØ endre sin praksis, og vi anbefaler at vårt forslag om endring blir implementert. Med dette håper vi at SØ sin praksis blir lik praksisen i resten av landet. | en_US |