| dc.description.abstract | Tema/problemstilling: Buckle-fraktur er en stabil inkomplett kompresjonsfraktur, som ses hyppig hos barn. Mange behandler i dag dette med rigid immobilisering, for eksempel med gips, men nyere studier viser at elastisk bandasje er like bra. Vi ønsker derfor å undersøke om bruk av elastisk bandasje framfor rigid immobilisering vil bidra til redusert overbehandling og bedre ressursutnyttelse, og hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Kunnskapsgrunnlag: Oppgavens kunnskapsgrunnlag baseres på en retningslinje fra UpToDate, som igjen bygger på en RCT publisert i Lancet i 2022. Retningslinjen anbefaler bruk av elastisk bandasje ved buckle-frakturer, og gir anbefalingen en GRADE 1B. Vi brukte Helsebiblioteks sjekklister for vurdering av RCT-studien og retningslinjen. Oppsummert ble kvaliteten på ovennevnte vurdert å være av høy grad. Tiltak og kvalitetsindikatorer: Tiltak for å endre praksis er oppdatering av metodeboken, informasjon og undervisning til ansatte og sørge for tilgjengelig utstyr. I tillegg kommer informasjon til pasientene, i form av et informasjonsskriv, som et effektivt tiltak for å trygge pasient og sikre samvalg. For å evaluere effekten av tiltakene har vi valgt en prosessindikator der vi måler andel buckle-frakturer som behandles med elastisk bandasje. Måletidspunktene vil være etter 1, 2 og 3 måneder, med en kontroll etter 6 måneder. Vi forventer en økning i prosentandel de første tre månedene, med et endelig mål om > 70 %. Ledelse og organisering: Vi har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i Modell for kvalitetsforbedring og pekt på sentrale elementer i arbeid med- og evaluering av forbedringsprosjekter. Ved å ha forankring i ledelsen og en egen arbeidsgruppe vil man kunne få implementert nødvendige tiltak, skape trygghet og et felles engasjement for å få gjennomført en endring. Konklusjon: Vi anbefaler å behandle buckle-frakturer hos barn mellom 4-15 år med elastisk bandasje. Praksisen bygger på et solid kunnskapsgrunnlag, er kostnadsbesparende, reduserer overbehandling og gir rom for omdisponering av tid for klinikeren. Behandlingstiltaket må praktiseres i henhold til prinsipper om samvalg med foresatte og pasienter. | en_US |