| dc.description.abstract | Å få psykiske vansker eller lidelser er noe flere av oss kommer til å oppleve i løpet av livet. Samtidig vil kun en fjerdedel av oss få den hjelpen vi trenger når de psykiske plagene rammer oss. Regjeringen ser på velferdsteknologi som noe som kan skape bedre og mer effektive behandlingstilbud i helsevesenet. Koronapandemien har økt forekomsten av psykiske plager og ført til at flere psykologer og pasienter har måttet ta i bruk digitale verktøy i psykisk behandling. Både pandemien og det politiske ønsket om en økning av teknologiske artefakter i helsevesenet er med på å øke bruken av teknologi i psykisk helsehjelp. Samtidig mangler det kunnskap om bruken av slik teknologi. Denne avhandlingen vil derfor utforske hvordan psykisk behandling endres når det blir digitalisert. Avhandlingen ser på hvordan bruken av teknologien Braive endrer psykisk behandling ved Lovisenberg DPS. Mens andre aktører studerer og vurderer teknologi i psykisk helsehjelp med en teori av forbedring, vil denne avhandlingen vise hvordan behandlingens form, og hvordan roller, ansvar og oppgaver i den kliniske settingen endres og distribueres på nye måter, gjennom en teori av distribusjon. Ved bruk av litteratur fra omsorgsstudier, brukerstudier og aktør-nettverksteori (ANT), utforsker oppgaven hvordan teknologien er skriptet, utviklet, iverksatt, gjort og brukt i en kontekst av psykisk helsehjelp. Gjennom litteratur fra vitenskaps- og teknologistudier (STS) viser også avhandlingen hvordan omsorg er muliggjort også gjennom skjermen, men på nye og uventede måter. Gjennom kvalitative dybdeintervju med pasienter, behandlere og utviklere viser avhandlingen at en forutsetning for en vellykket velferdsteknologi er gjennom et åpent samarbeid mellom bruker og utvikler hvor det er tilrettelagt for hyppige forhandlinger. Studien viser også at en anerkjennelse av brukeres handlingskraft er essensiell for at teknologien skal være tilpasset bruk i den kliniske praksisen. Teknologiens skript viser seg å bli formet gjennom relasjoner og forhandlinger mellom brukere, utviklere, politikere og forskning. Ved bruk av Braive ved Lovisenberg DPS endrer behandlingen form ved at terapien blir skriftlig og visuell, og det skapes rammer for behandling som både er åpne og lukkede. Pasientene får en mer aktiv rolle i å styre og gjennomføre behandlingen. Dette fører til at behandlerne blir satt mer til side og får en mer veiledende og motiverende rolle. Tryggheten pasienten får gjennom å ha behandleren i den andre enden av teknologien viser seg likevel å være like viktig for pasientene som det å være en selvstendig pasient. Dette er funn som oppdages ved å følge aktørene i omsorgskollektivet med en teori av distribusjon. | nob |