| dc.description.abstract | Innenfor InterCity Vestfold-prosjektet ble det i 2018–2019 undersøkt fem lokaliteter av ulike størrelser fra mellommesolitikum, ca. 8200–6700 f.Kr. Den her omtalte Løvås-lokaliteten var den største av dem. Løvås-lokaliteten besto av fire delområder, Løvås 1–4, og gjenstandsmaterialet og prøver er tilvekstført under fire C-nummer, C62085–62088. Av de fire delområdene lå Løvås 1 og 2 i skog, mens Løvås 3 og 4 lå i åkermark. Til sammen utgjorde de fire et areal på ca. 16.000 m2 inkludert sikringssone. Delområdenes varierte karakter gjorde at de ble undersøkt på noe ulike måter: På Løvås 1 og 2 ble hhv 184 m2 og 62,25 m2 gravd konvensjonelt i mekanisk lag à 10 cm. På Løvås 3 og 4 ble det brukt metoder tilpasset undersøkelse i dyrka mark. Alle delområdet ble flateavdekket i siste trinn av undersøkelsen med et areal på til sammen ca. 3600 m2. Totalt frembrakte undersøkelsen på Løvås 15 854 steinfunn, hvorav 99 % er av flint. Øvrige steinfunn omfatter gjenstander av kvarts/bergkrystall, kvartsitt, sandstein og annen bergart. I tillegg ble det funnet store mengder brente hasselnøttskall samt klumper av harpiks og mindre mengde brente bein av landlevende og sjølevende pattedyr. Det ble påvist fire kulturlag på lokaliteten, hvorav tre (to på Løvås 1, ett på Løvås 3, alle ovale og ca. 12–17 m2) er tolket som spor etter hytter med nedgravd gulvnivå. De tre kulturlagene på Løvås 1 var trolig bevart fordi de var overlagret av tykke lag av innrast grus og stein. I tillegg ble det avdekket til sammen 16 ildsteder på Løvås hvorav noen dateres samtidig med steinalderaktiviteten, mens de øvrige er fra yngre perioder. Det foreligger et omfattende prøvemateriale fra lokaliteten (Løvås 1–3). Til sammen 34 prøver er C14-datert. Av disse er 22 datert til mellommesolitikum, hvorav 21 innenfor ca. 8250–7600 f.Kr. De øvrige dateringene har gitt resultater til førromersk jernalder (8), folkevandringstid (1), middelalder (2) og nyere tid (1). Løvås-lokaliteten er tolket som et større boplassområde som har vært intensivt brukt i den eldste delen av mellommesolitikum.
Prosjektleder; Inger M. Berg-Hansen. | en_US |