| dc.description.abstract | Målet med masteroppgaven er å undersøke den nå glemte kunstneren Jacob Sann (1874–1955) og hans kunstnerskap med et biografisk utgangspunkt. Jacob Sanns karriere besto, foruten uttrykk på lerret, av avisartikler og flere bøker der småfugler var temaet. Fuglenes levemåte ble beskrevet ut fra forfatterens egne observasjoner i hans dagligliv i Oslo, eller i sommerhuset i Kjerringvik, langs Vestfoldkysten. Der fant han motiver til sin foretrukne genre, landskaps-maleriet, men det er bøkene om fugler han i dag huskes for. Denne masteroppgaven undersøker også hvorfor han ble glemt som kunstmaler til tross for at han var godt kjent i sin samtid. Tittelen på oppgaven peker på at Jacob Sann skilte seg ut fra sin generasjons tallrike skare av kunstnere på flere måter. Som sønn av Frimurerlogens restauratør, hadde han fra starten på kunstnerutdannelsen, et utvidet nettverk, og alle former for kapital som trengtes for å få tilgang til kjernen av den norske hovedstadens kunstfelt. Oppgavens tittel peker også på en artikkel skrevet av kunsthistoriker Tore Kirkholt; med referanse til fin-de-siècles kunstnere, beskriver Kirkholt en ny refleksiv observatørrolle som sprang ut av naturalismen, og en vending mot noe mer substansielt igjen, som også kunne være individets egen subjektive opplevelse. Teoretisk rammeverk og begreper som er utviklet og brukt av den franske sosiologen Pierre Bourdieu, ser ut til å være nyttige for forståelsen av, og forklaringen på, kunstnerens disposi-sjoner, de strategiske valgene som gjaldt deltagelse i kunstfeltet, og utnyttelse av eget mulighet-rom (space of possibilities). Ved å bruke Bourdieus habitus-felt teori som forklaringsramme, finner denne oppgaven at Jacob Sann også deltok i et parallelt løp der han oppnådde symbolsk makt gjennom forfatterskapet og performative forelesninger. Naturinteressen var tett koblet til friluftsmaleriet. Fra ca. 1913 tilbrakte han halve året i sommerhuset "Fugletra" i Kjerringvik. Her kunne han trekke seg tilbake fra konkurransen i kunstfeltet, men hvis han ønsket det kunne han fremdeles, ved å trekke på en tidligere opparbeidet posisjon, komme tilbake med malerier til utstillinger. Kildematerialet er offentlig tilgjengelige kilder som Nasjonalbibliotekets skannede aviser, og Arkivverkets materiale, der en rekke fragmenter er satt sammen for å rekonstruere en bio-grafisk fortelling. Denne tolkes i lys av det norske kunstfeltet, som er den kjente konteksten. | nob |