Skeiv kuratering på online kunstplattformer

Abstract

Dette mastergradsessayet tar opp tematikker knyttet til online kuratering på skeive kunstplattformer i norsk samtidskunst. Essayet har som formål å undersøke på hvilke måter de (skeive) kuratoriske grepene og kurators rolle i den digitale prosjektutstillingen "Transparent" påvirkes av den online komponenten. I den anledning diskuterer essayet online kuratering i kunsthistorisk perspektiv basert på teori av Ghidini, Cook & Graham, Dietz og Miranda. Essayet utforsker forholdet mellom den digitale og fysiske sfæren som påvirker kunstutstillingen på ulike måter og diskuterer modeller for web-baserte utstillinger (forlenget, utvidet og distribuert). Deretter drøftes to interessante løsninger for hvordan man kan utvikle utstillingskonseptet "Transparent"; enten ved å integrere utstillingen i den virtuelle verdenen Second Life, eller å utvikle en selvstendig nettside. Både det digitale og skeive utfordrer normer og tradisjoner til kunstutstillinger (og dessuten standarder til hva som forstås som kunst). De forandrer forventninger til rom og kurators rolle. De begge bygger dessuten på liknende karakteristikker som inkluderer fleksibilitet og fluiditet. Essayet kaster lys på den online sfæren som et nytt rom hvor kunst kan både skapes, oppleves og spres på samme tid. Essayet bygger videre på prosjektrapporten "Transparent – Representasjon av transpersoner i norsk kontemporær kunst" (2021) som ble produsert i KUN4900 Masterprosjekt i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv.

This essay discusses topics related to online curating on queer art platforms in Norwegian contemporary art. The essay’s purpose is to examine how the (queer) curatorial framework and the role of the curator in the digital (project)exhibition “Transparent” are affected by the online component. The essay bases its research on relevant theory by Ghidini, Cook & Graham, Dietz and Miranda. The essay goes on to explore the relationship between the digital and physical sphere which influences the art exhibition in different ways and discusses models for web-based art exhibitions (extended, expanded, and distributed). Subsequently, the essay argues two different options for developing the concept of “Transparent”; either by integrate the exhibition into the virtual world Second Life, or by designing an independent website. Both the digital and the queer challenges norms and traditions related to how we exhibit art (and even what we consider art). They change our expectations to the space and curator’s role. They share characteristics such as flexibility and fluidity. The essay enlightens the online sphere as a space for art to be created, experienced, and distributed all at the same time. The essay is linked to the project report “Transparent – Representasjon av transpersoner i norsk kontemporær kunst” (2021) produced in KUN4900 Masterprosjekt i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv.