Jo større, jo bedre? Om grad av sentralisering påvirker kvaliteten i saksbehandlingen av BPA-ordningen

Abstract

I følge FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 19 er det en menneskerettighet å leve selvstendig og være en del av samfunnet. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et sentralt verktøy for å beskytte rettigheten. Siden CRPD er ratifisert og ikke implementert i norsk lov, har norske lover forrang over FN-konvensjonen. I oppgaven undersøkes effekten av desentralisering på BPA og kommunestørrelse sin forklaringsfaktor på forskjeller i saksbehandling. For å forklare forskjeller mellom store og små kommuner benyttes teoretiske argumenter for desentralisering og sentralisering. Det forventes at store kommuner ligger nærmere statlig styre sin oppgaveutførelse, samtidig som store kommuner i kraft av å være kommuner ivaretar verdier ved desentralisering. Videre består rammeverket av Dahl og Tuftes argumenter om systemkapasitet og borgereffektivitet. Det forventes at store kommuner har større kapasitet og flere ressurser, mens små kommuner reduserer avstanden mellom borger og beslutning. For å undersøke kommunestørrelse sin effekt på BPA, er kommunene valgt strategisk. Kommunene varierer på variabelen kommunestørrelse, mens de andre variablene er forsøkt holdt konstante. Det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer med BPA-søkere og byråkrater. Målet er å avdekke kommunestørrelsens effekt på saksbehandling. Funnene indikerer at kommunestørrelse utgjør en forskjell, men dog mindre forskjell enn de teoretiske forventningene først antar. Store kommuner innehar flere ressurser enn små kommuner. Slik sett ligger de nærmere statlig styre sin forvaltningspraksis. Små kommuner bringer byråkratene nærmere beslutningene gjennom private relasjoner. Det finnes imidlertid også slike tilfeller i store kommuner. Store kommuner benytter flere utmålingsverktøy ved tildeling av BPA. En av de små kommunene har imidlertid deltatt på pilotprosjekt om menneskerettigheter i regi av Bufdir. Gjennom kurset har kommunen tilegnet seg økt kunnskap om CRPD. Forsvarlighetskravet har i tillegg til bestemmelsen om at BPA skal behandles på lik linje som andre kommunale helse- og omsorgtjenester, ført til en tolkning som gjør at kommuner fatter vedtak om BPA på et minimumsnivå. Dermed er det ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom styringsenhetens størrelse og dens evne til å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter.