| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler Arbeiderpartiets forbindelser til den andre internasjonalen i de formative årene 1889 til 1914. Stiftelsen av den andre internasjonalen i teateret Fantaisies Parisiennes i Paris året 1889 markerte ikke bare hundreårsjubileet for stormingen av Bastillen, men en gjenfødelse av den internasjonale sosialistbevegelsen. Det var en bevegelse som representerte millioner av arbeidere. Pariskongressen samlet parti- og fagforeningslederne fra mange land med et felles mål om å styrke den internasjonale arbeiderklassen stilling og avskaffe det kapitalistiske systemet. Arbeiderpartiet i Norge stilte seg bak internasjonalen allerede fra første kongress. Nordmennene trådde dermed inn i en bevegelse som kom til å la selve grunnlaget for veksten av de moderne massepartiene på venstresiden. De kulturelle sporene fra denne perioden finner vi fremdeles i alt fra røde flagg, allsang og arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai. Optimismen rundt internasjonalen før 1914 gjorde at mange så på sosialismens seier som en ren uunngåelighet. Nordmennene kom fra første stund til å forsøke å markere seg på de internasjonale kongressene til tross for å være et av de partiene med færrest representanter. Opprettelsen av et fast sekretariat i internasjonalen rundt århundreskiftet kom til å føre frem tettere bånd mellom de internasjonale kongressene og medlemspartiene. Internasjonalen var på dagsorden på samtlige landsmøter i Arbeiderpartiet, både i form av inspirasjon, så vel som understøttelse av argumenter. Spørsmål om reformer, overgangen fra jordbruk- til industrisamfunn, kolonialpolitikk og samarbeid med borgerlige partier kom til å bli definerende utfordringer for bevegelsen. Disse utfordringene, sammen med utbruddet av første verdenskrig, skapte et dypt skisma i den internasjonale sosialistbevegelsen. De resterende anti-militaristiske partene av internasjonalen, inkludert Arbeiderpartiet fortsatte mot krigen helt fram til opprettelsen av den kommunistiske internasjonalen i 1919. Internasjonalens storhetstid og fall fra 1889 til 1914 var en definerende periode for både den europeiske og den norske arbeiderbevegelsen. Til tross for dette har forskningsinteressen for denne perioden lenge vært liten, også i Norge. Potensialet for ny forskning er betydelig, noen som ikke minst skyldes de siste årenes storstilte digitalisering av relevante kilder. Denne oppgaven vil benytte seg av disse nye mulighetene. Den sentrale ambisjonen er å gi en første samlet fremstilling av Arbeiderpartiets forbindelser til den internasjonale sosialistbevegelsen i den formative perioden 1889 til 1914. | nob |