| dc.description.abstract | Bakgrunn: I slekter der det er påvist en mutasjon (arvelig genetisk årsak) som årsak til hjertesykdom, tilbys genetisk testing av slektninger for å kunne tilby eventuell forebyggende behandling. Det er krav til genetisk veiledning i forkant av slik prediktiv testing. Den genetiske veiledningen består i en samtale omkring fordeler (f.eks. forebyggende behandling) og ulemper (f.eks. bekymring for framtidig sykdom) ved testing. Tidligere har genetisk veiledning i hovedsak foregått ved oppmøtekonsultasjon, men all veiledning ble omgjort til videokonsultasjon etter 12. mars 2020 grunnet koronapandemien. Tidligere studier av videokonsultasjoner har vist gode resultater for andre pasientgrupper og i utlandet, men det er sparsom med data på videokonsultasjon i Norge eller for genetisk veiledning generelt. Metode: Oppgaven evaluerer overgang fra oppmøtekonsultasjon til videokonsultasjon ved Enhet for hjertegenetikk (Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus) ved å benytte data fra labjournalsystemet og fra spørreskjema som er utdelt til pasienter i 2 år før (158 skjemaer) og 2 år etter (354 skjemaer) overgangen. Resultater: Av de 158 pasientene som fylte ut spørreskjema for oppmøtekonsultasjon var 42,4% menn og gjennomsnittsalder var 44,9 år. Av de 354 som fylte ut spørreskjema for videokonsultasjon var 35,6% menn og gjennomsnittsalder 49,8 år. Ved videokonsultasjon opplevde 12,1% tekniske problemer, men ved oppmøtekonsultasjon opplevde 13,3% praktiske problemer. Videokonsultasjon scoret like bra eller bedre enn oppmøtekonsultasjon når det gjaldt klarhet i veiledningens innhold, at pasienten fikk god anledning til å stille spørsmål og tilfredsstillende svar på spørsmål. Helhetsopplevelsen var positiv i 93,8% av tilfellene ved videokonsultasjon mot 89,4% ved oppmøtekonsultasjon. 96,9% angav en god alt-i-alt opplevelse med videokonsultasjon og bare 6,2% oppgav at de heller ville ønsket oppmøtekonsultasjon. I snitt sparte pasientene 123 km reisevei og har frigjort både tid og lokaler ved enheten. Pasientene som opplevde tekniske utfordringer var noe eldre enn pasientene som ikke opplevde tekniske utfordringer (gjennomsnitt [SD]; 55,2 [17,5] vs. 49,0 [19,1] år, P=0,023), men ellers var det ingen forskjeller mellom kjønn, aldersgruppe eller boavstand fra sykehuset når det gjaldt de øvrige resultater. Konklusjon: Videokonsultasjon ved genetisk veiledning virker å være et godt tilbud, og like bra eller bedre enn oppmøtekonklusjon. Resultatene indikerer at dette kan gjelde uavhengig av kjønn, alder eller boavstand fra sykehuset. | nob |