Hide metadata

dc.contributor.authorBøen, Anne Gjerde
dc.date.accessioned2023-03-09T23:02:27Z
dc.date.available2023-03-09T23:02:27Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.citationBøen, Anne Gjerde. Overføring av pasienter mellom intensivavdeling og sengepost i sykehus. En kartlegging av hva som kjennetegner pasientene som blir reinnlagt til intensiv og de vanligste årsakene til reinnleggelse.. Master thesis, University of Oslo, 2022
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/101196
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Tema for denne masteroppgaven er pasientoverganger fra intensivavdeling til sengepost. Pasientoverganger, overføring av pasienter mellom ulike lokaliteter og/eller behandlingsnivåer, er sårbare tidspunkt i ethvert pasientforløp. Sammenheng mellom pasientoverganger og uønskede hendelser er godt dokumentert i forskningslitteraturen. Overføring av pasienter fra intensivavdeling til sengepost er spesielt utfordrende, og jeg ønsker å belyse risikofaktorer ved denne pasientoverføringen. Pasientenes fysiolog ved utskrivningstidspunktet har vist seg å ha betydning for reinnleggelsesrisiko. Reinnleggelse er assosiert med økt sykelighet og dødelighet. Formålet med oppgaven er å finne tiltak som kan bidra til å øke kvalitet og sikkerhet i pasientutskrivningen fra intensiv til sengepost, herunder forebygge at pasientene som flyttes kommer i retur til intensivavdelingen. Problemstilling: Hva kjennetegner pasientene som blir reinnlagt etter utskrivning fra Generell intensiv ved Ullevål, og hva er de vanligste årsakene til reinnleggelse? Materiale og metode: Litteraturgjennomgang og gjennomgang av journal til reinnlagte pasienter etter opphold på Generell intensiv. Populasjonen var pasienter innlagt ved Generell intensiv (GI) og som ble reinnlagt til GI eller Postoperativ enhet (PO) ved OUS, Ullevål fra 01.08.18-31.12.22. Data ble hentet fra det interne kvalitetsregisteret som igjen hentet data fra Norsk intensivregister (NIR) og pasientjournalsystemet DIPS. Pasient og sykdomsparametere i denne pasientgruppen ble sammenliknet med tilsvarende parametere i gruppen av 1608 pasienter innlagt på GI i samme periode, men som ikke ble reinnlagt. Hos de reinnlagte pasientene ble det gjort journalgjennomgang og notert klinisk tilstand inkl. vitale parametere og NEWS-skår (National Early Warning Score) ved overflyttingstidpunktet. Årsaker til reinnleggelse, kvaliteten på dokumentasjon, hvorvidt pasientene på overflyttingstidspunktet oppfylte sykehuset kriterier for innleggelse i intermediærenhet, og andre forhold relevante for pasientoverføringen ble registrert. Statistiske analyser ble gjort i Excel og R. Resultat: I litteraturen er alder, alvorlighetsgrad av sykdom, komorbiditet og lengde av intensivopphold assosiert med økt risiko for reinnleggelse. 3,8% av pasientene utskrevet fra Generell intensiv i studieperioden ble reinnlagt innen 72 t etter overflytting fra intensiv til sengepost. Dødeligheten i denne gruppen, i løpet av «reinnleggelseoppholdet», var 14 % mot 10% under primæroppholdet for de ikke-reinnlagte Pasientene som ble reinnlagt hadde signifikant lengre primæropphold enn de som ikke ble reinnlagt, men var ellers sammenliknbare med hensyn til alder, kjønn, SAPS II-skår og antall respiratordøgn. 39% av de reinnlagte pasientene hadde et uløst smerteproblem ved overflyttingstidspunktet. Respirasjonssvikt var den hyppigste årsaken til reinnleggelse (52%), enten som eneste årsak eller i kombinasjon med et annet problem, hyppigst smerter (n=11). 17 pasienter ble reinnlagt pga. smerter hvorav 6 med smerter som eneste reinnleggelses årsak. De fleste av de reinnlagte pasientene hadde påvirket fysiolog og forhøyet NEWS-skår ved utskrivningstidspunktet. Gastrokirurgiske pasienter var overrepresentert blant reinnlagte og hadde i snitt høyere NEWS ved utskrivning enn traumepasientene. 29 (45%) av de reinnlagte pasientene hadde ufullstendig skriftlig overflyttingsrapport herunder manglende journalføring av pasientens kliniske tilstand ved utskrivningstidspunktet. 27 av de 64 reinnlagte ble overflyttet fra intensiv til sengepost utenom dagtid, og 32 (50%) av de reinnlagte oppfylte på utskrivningstidspunktet sykehusets skriftlige kriterier for innleggelse i intermediærenhet. Konklusjon: Generell intensiv har lav reinnleggelsesrate, tett på målsetningen til NIR som er 4%. Det ble likevel avdekket noen uheldige forhold i utskrivningsprosessen, blant annet omhandlende ufullstendig dokumentasjon, tidspunkt for overflytting og mangler ved informasjonsoverføring. Tiltak for å bedre kvaliteten i overføringsprosessen inkluderer innføring av obligatorisk NEWS-skåring på alle intensivpasienter, utført kort tid før utskrivning. Vi må sikre at pasienter med risikofaktorer for respirasjonssvikt identifiseres, nødvendig tiltak iverksettes og plan for oppfølging av tiltak utarbeides før overflytting. Vi må påse at alle pasienter har et adekvat regime for smertelindring, samt sørge for at det foreligger skriftlig, oppdatert dokumentasjon før overflytting. Utskrivning på dagtid anbefales. Pasienter med stor risiko for reinnleggelse, eksempelvis de med lange intensivopphold, bør enten følges opp med tilsyn av intensivkompetent personell på sengepost, eller få et opphold på intermediærenhet før overflytting til sengepost.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleOverføring av pasienter mellom intensivavdeling og sengepost i sykehus. En kartlegging av hva som kjennetegner pasientene som blir reinnlagt til intensiv og de vanligste årsakene til reinnleggelse.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2023-03-10T23:01:31Z
dc.creator.authorBøen, Anne Gjerde
dc.type.documentMasteroppgave


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata