MULTIBRUKERPROSJEKTET VED OSLO LEGEVAKT - EVALUERING, FØRSTE DEL

Abstract

Denne undersøkelsen er første del av et kvalitetsarbeid rettet mot evaluering av multibrukerprosjektet ved Oslo legevakt. Formålet med studien har vært å undersøke hva ved multibrukerprosjektet fagpersoner ved legevakten og eksterne samarbeidspartnere, mener fungerer bra og bør videreføres, og hva som kunne fungert bedre og hvordan. Studien er sett i lys av fenomenologien og gjennomført ved kvalitativ, induktiv metode hvor dataene er analysert ved systematisk tekstkondensering. Det er gjennomført semistrukturerte intervju med totalt 14 fagpersoner. Resultatene tyder på at multibrukerprosjektet fyller den funksjonen det er ment å fylle, ved å bidra til pasientbehandling som i større grad er evidensbasert, koordinert og helhetlig, og å lette arbeidssituasjonen for ansatte ved å redusere vanskelige følelser, øke følelsen av mestring og trygghet. Studien støtter også at ressurser brukt til multibrukere i klinikken reduseres, som følge av prosjektet. Forbedringspunkter som fremkom er manglende felles plattform for kommunikasjon mellom de ulike tjenestene i helsevesenet, for lite fokus på bruker- og pårørendeinvolvering, særlig i de akutte tjenestene, og uklarhet i forståelsen av lovverket som regulerer taushetsplikt. Legevakten og AMK var instansene som var best kjent med, og engasjert i, prosjektet. Prosjektet var overraskende lite kjent utenfor legevakten. Svakheter ved studien er at det ikke lyktes få informanter fra samtlige av prosjektets eksterne samarbeidspartnere, og habilitet i form av vår tette forbindelse til multibrukerprosjektet. Et naturlig neste steg i evalueringen av multibrukerprosjektet vil være å undersøke multibrukernes perspektiv.

Our study is the first part of a quality review towards a systematic evaluation of an already existing Frequent Attenders (FA) project at the Department of Emergency General Practice in Oslo, Norway. The main purpose of this study has been to investigate the prevailing opinion among professionals at the Department of Emergency General Practice in Oslo and involved external collaboration partners, what they think is functioning well and should be continued, and furthermore what could have been executed better. Our study is framed by phenomenology and carried out in a qualitative research method. We performed in-depth interviews with a total of 14 professionals. The empirical raw data was analyzed using systematic text condensation. The results of our study seems to suggests that the project fulfills its purpose, by contributing to patient care which to a larger degree is evidence based, coordinated and holistically approached. In addition it also contributes in easing employees` experienced workload by reducing the amount of difficult feelings, increased sense of coping with workload and work environment and safety. Our study also supports, as a direct effect of the project, that the resources used to handle FA in the clinical setting is reduced. Points of improvement revealed in our study is a lack of a common platform of communication between the various parts of the health care system, not enough focus on user- and next of kin participation, especially in the acute and emergency services. Finally the study also revealed an obscurity in understanding and interpretation of the legislation regarding duty of confidentiality. The Department of Emergency General Practice and Oslo Emergency Medical Communications Centre are the organizations who have the highest indept knowledge of, and have the largest engagement in the project. Much to our surprise the project was little known outside the Department of Emergency General Practice. Weaknesses 5 to our study is that we did not succeed completely in recruiting participants from all the external collaborating partners to the project. In addition, due to having close ties to the project we acknowledge an existing bias as researchers. A natural next step in future evaluating the project is to look further into it from the perspectives of the FA themselves.