Oppgjør med ukultur. En studie av hvordan #metoo påvirket norske redaksjoner som arbeidsplasser

Abstract

Oppgjør med ukultur er en studie av hvordan #metoo-bevegelsen påvirket norske redaksjoner som arbeidsplasser. Studien tar utgangspunkt i funn fra Norsk Journalistlags #metoo-undersøkelser fra 2017 og 2019. I disse undersøkelsene kommer det frem at forekomsten av seksuell trakassering på arbeidsplassen i norske redaksjoner er høyere, enn i tilsvarende, generelle undersøkelser av norsk arbeidsliv. Tidligere forskning viser også at det er gjort strukturelle tiltak i de fleste store norske redaksjoner som følge av #metoo. For å få et innblikk både i hva som skjedde og hvorfor, har jeg intervjuet personer som i kraft av sin rolle kunne legge føringer for arbeidsplassene og påvirke strategiske beslutninger i redaksjonene. I tillegg til at #metoo ble en aktiverende kraft for etablering og forbedring av varslingsrutiner i redaksjonene, viser funnene at #metoo også fungerte som en døråpner for flere oppgjør med ukultur – både gamle og nye saker, ulike former for trakassering og plassering av ansvar. Informantene er også tydelige på at det redaksjonelle arbeidsmiljøet har stor betydning for sluttproduktet, og med det ivaretakelsen av det journalistiske samfunnsoppdraget.

Dealing with negative culture is a study of how the #metoo movement affected Norwegian newsrooms as workplaces. The study is based on findings from the Norwegian Journalists' Association's #metoo surveys from 2017 and 2019. These surveys show that the incidence of sexual harassment in the workplace in Norwegian newsrooms is higher than in corresponding surveys of Norwegian working life. Previous research also shows that structural measures have been taken in most large Norwegian newsrooms because of #metoo. To gain insight into what happened and why, I have interviewed people who, by virtue of their role, could influence guidelines for the workplace and influence strategic decisions in the newsrooms. In addition to #metoo becoming an activating force in establishing and improving whistle-blower routines for the newsrooms, the findings show that #metoo also functioned as a door opener for the newsrooms as they tried to change negative cultures in the workplace – dealing with old cases and new, taking action against various forms of harassment and placing responsibility. The informants are also clear that the working environment in the newsroom is of great importance for the editorial product. They see a connection between this and the journalistic social mission.