Abstract
For ytre høyre er sikkerhet viktig. Kjønn er en avgjørende komponent i deres idealsamfunn. Videre er kjønn en sentral hjørnestein i det som truer kjerneverdiene deres i tillegg til nasjonen. Sara Ahmed en av mange som slår fast at følelser gjør noe. Det er også en økende interesse for å forstå hva følelser gjør i forhold til sikkerhet innen internasjonale relasjoner. Derfor spør jeg: hvordan kan forestillinger om (u)sikkerhet produseres av diskurser om følelser og kjønn? I denne oppgaven vil jeg utforske hvordan forestillinger om (u)sikkerhet i Breivik og Tarrants manifester er innrammet av diskurser om følelser og kjønn. Breivik og Tarrant er høyreekstremister som i sine tekster hevder at angrepene deres var en del av en større plan for å redde Europa og dets folk fra trusler utenfor, men også fra innvendige trusler som forstyrrelse av en "naturlig" kjønnsorden. Med utgangspunkt i en feministisk og tverrfaglig praksis, analyserer jeg Breivik og Tarrants manifester. Ved å bruke diskursanalyse, prøver jeg å argumentere for at manifestene plasserer menn som beskyttere og sikkerhetsleverandører, og forstår patriarkatet som orden. I tillegg tjener følelser her til å rasjonalisere motiver for å «sikre» Europa. De affektive-diskursive praksisene og sikkerhetsbekymringene som produseres i tekstene, henter også inspirasjon fra hvithet og idealene om menn som beskyttere av nasjonen.