«Alvorlig sykdom» - En kvalitativ studie av psykologer i spesialisthelsetjenestens forståelser og refleksjoner.

Abstract

«Alvorlig sykdom» er et begrep som opptrer i lovverk sentralt for prioriteringssetting i det norske helsevesenet. Begrepet har vært diskutert ved forskning og forsøkt definert gjennom flere runder med utredning, men dets betydning oppleves fortsatt vagt. Det viser et behov for klargjøring i helsefaglig praksis. Målet med denne studien er å undersøke hvordan psykologer i Spesialisthelsetjenesten forstår og reflekterer rundt begrepet «alvorlig sykdom». Intervjuer ble gjennomført med syv psykologer ved forskjellige seksjoner av spesialisthelsetjenesten i Oslo, og analysert gjennom Malterud’s systematiske tekstkondensasjon. Resultatene viser at omfattende funksjonsavvik samt belastning og fare for individ og omgivelser vektlegges av psykologene når de reflekterer over sin forståelse av begrepet. Samtidig viser studien at psykologene har en dynamisk forståelse av begrepet, og at det brukes ved faglige og juridiske vurderinger. Det kommer også frem at begrepet opptrer implisitt i deres praksis. Funnene i studien er gjenkjennbare ved eksisterende litteratur og lovverk, men aktualiserer og presenterer også videre problemstillinger og diskusjoner knyttet opp mot begrepet. Dette impliserer at resultatene til studien også presenterer et behov for videre utforskning og etiske diskusjoner rundt «alvorlig sykdom», samt prioriteringskriterier i den offentlige helsetjenesten generelt.

«Alvorlig sykdom» (Severe disease) is a term that appears in legislation central to priority- setting in the Norwegian healthcare system. The term has been discussed through research and attempted defined through several rounds of inquiry. However, its meaning is still perceived as vague and poses a need for clarification in the practice of healthcare. The aim of this study is to investigate how psychologists in the secondary healthcare services understand and reflect on the term “alvorlig sykdom” (Severe disease). Interviews were conducted with seven psychologists in different sections of the secondary healthcare services in Oslo, and further analyzed by Malterud’s systematic text condensation. The results show that extensive abnormalities in functioning, and elements of burden and danger to individuals and surroundings are emphasized by the psychologists in their understandings of the term. Further findings show that the psychologists have a dynamic understanding of the term, and that the term is utilized by the psychologists in professional and legal assessments, but that the term exists implicitly in their practice. The findings of the study are recognizable in the literature and legislation, but also highlights and presents further issues and questions related to the term. This implicates that the result of the study also presents a need for further investigation and ethical discussion surrounding “alvorlig sykdom” (Severe disease), and priority criteria in the public healthcare sector in general.