Abstract
Hensikt Bøyeseneskader i hånd er en vanlig skade med usikre funksjonelle resultater etter kirurgi, og måneder med daglig opptrening er vanligvis nødvendig for å oppnå et optimalt resultat. Det er vanskelig å anbefale en optimal rehabiliteringsprotokoll basert på dagens forskning, men tidlig aktiv bevegelighet har vært en internasjonal trend de siste årene. Hensikten til denne studien er å kvalitetssjekke tidlig aktiv bevegelighet, en ny rehabiliteringsprotokoll på avdeling Ullevål, Oslo universitetssykehus. I tillegg ønsker vi å lære mer om pasientgruppen og deres utfordringer med bevegelighet, styrke, smerte og funksjon i daglige aktiviteter i rehabiliteringsforløpet. Sykemeldingstid, behandlingsøkter med terapeut, tilfredshet med hånd funksjon og erfaringer med egentreningsprogrammet er også evaluert. Metode Dette er en prospektiv longitudinell studie. 45 pasienter mellom 20 og 80 år var inkludert og fulgt opp 1, 2, 3, 4 og 6 måneder etter kirurgi. Data var analysert med beskrivende statistikk og parametriske/ikke-parametriske tester. Resultater 71% av pasientene i studien var menn, og medianalderen var 33 år. De fleste skadene (66%) var i håndens sone 2, og lillefingeren var hyppigst skadet (33%). Rupturraten i studien var på 6 % og komplikasjoner som leddkontrakturer ble registrert. 81% av fingrene hadde excellent eller good bevegelighet i samsvar med adjusted Strickland evaluation system 6 måneder etter kirurgi. 83% av grepsstyrken var gjenvunnet sammenlignet med uskadd hånd 6 måneder etter kirurgi. Det var ingen statistisk signifikant nedgang i selvrapportert smerte fra 4 til 6 måneder. Selvrapportert funksjon viste en statistisk signifikant økning fra 4 til 6 måneder. 70% av pasientene som var i arbeid ble sykemeldt etter kirurgi, og de returnerte til fulltidsjobb gjennomsnittlig 31 dager etter kirurgi. Pasientene hadde gjennomsnittlig 10 behandlingstimer med terapeut, og 77% av pasientene var fornøyd med håndfunksjonen 6 måneder etter kirurgi. Konklusjon Tidlig aktiv bevegelighet er en trygg behandlingsprotokoll for vår avdeling. Bevegelighet økte gradvis fra kirurgi til siste oppfølging, men de mest markante leddkontrakturene 6 måneder etter kirurgi var allerede synlige på 4 uker. Analysering av “rate of recovery” gjennom 6 måneders rehabiliteringsprosess viser at pasientene kan forvente forbedring mange måneder etter kirurgi selv om mesteparten av bevegeligheten var gjenvunnet innen 3 måneder.