"Å føle det på kroppen". Levendegjøring av historien: En studie av autentisiteter i en historisk vandrerute

Abstract

Denne studien undersøker hvordan historien levendegjøres og blir til noe mer enn abstrakte fakta i Flyktningeruta. Vandringsruta er rundt 10 mil lang og ble i 2015 innlemmet i Historiske Vandreruter, et konsept initiert fra Riksantikvaren og Den Norske Turistforening. For å få innsikt i levendegjøringen av historien brukes autentisitet som et gjennomgående analytisk begrep. I studien undersøkes autentisitet fra tre innfallsvinkler; den som finnes i konstruksjonen fra tilretteleggende aktører, den som turgåere selv opplever – og samspillet mellom disse. En essensiell bakgrunn i studien er at autentisitet ikke er noe som simpelthen bare er eller finnes, men noe som skapes; det finnes altså flere autentisiteter. I vandringsruta bidrar aktører med autentisiteter, men autentisiteter skapes også i turgåernes kroppslige engasjement. I immersive heritage, et fagfelt i sterk vekst, vektlegges samspillet mellom historie, kropp og sanser. Når dette samspillet fungerer levendegjøres historien og det oppstår en immersiv kulturarvsopplevelse. Med dette som bakgrunn blir forskningsspørsmålet: Hvilke autentisitetsmarkører finnes i Flyktningeruta, og hvordan bidrar de i å skape en immersiv kulturarvsopplevelse? Analysen tar utgangspunkt i funn fra feltforskning på Internett og ute i den fysiske ruta, samt observasjon av en formidlingsaktivitet. I tillegg har åtte informanter bidratt med egne turerfaringer. Hovedfunn viser at vandringsruta bidrar med flere autentisiteter når historien levendegjøres. Historikernes autentisitet, slik vi finner den i konstruksjonen er sentral: Den tilrettelegger for autentisitetene turgåerne opplever i – og med – kroppen. Autentisiteter som oppstår i kroppslig engasjement, medvirker sterkt til at turgåerne identifiserer seg med flyktninger og grenseloser. Turgåerne kan nærmest betraktes som «andrehåndsvitner» i nåtidens kollektivtradisjon. Selv om immersiv kulturarvsopplevelser ofte relateres til vår tids nye teknologier, viser funnene at vi i stor grad har disse teknologiene i oss. I Flyktningeruta fungerer kroppen som et instrument når historien skal levendegjøres.