Abstract
Tema for denne masteroppgaven er interiørbeskrivelsen i attenhundretallets romankunst, med særlig fokus på den engelskspråklige litteraturen. Vinklingen er materialistisk og mediefilosofisk. Med utgangspunkt i Walter Benjamins omtale av Edgar Allan Poe som interiørets første fysiognomiker, undersøker denne oppgaven forbindelsen mellom interiørbeskrivelsen og en fysiognomisk betraktningsform. Den tar utgangspunkt i to sjangre som begge synes å stå i et særskilt forhold til interiøret, den gotiske romanen og kriminalromanen. Studien av fysiognomiens påvirkning på litteraturen har ofte, og ikke uventet, begrenset seg til karakterbeskrivelsen. Denne oppgaven utforsker derimot den langt mindre åpenbare forbindelsen mellom fysiognomien og interiørbeskrivelsen, i håp om at dette kan belyse underkjente aspekter ved dem begge.