Fra den Røde plass til Blomstertorvet: Politiets overvåkning av den revolusjonære arbeiderbevegelsen i mellomkrigstidens Bergen

Abstract

Tiden etter første verdenskrig var preget av splittelse og sosial uro i arbeiderbevegelsen. Hvordan målet om sosialisme best ville la seg realisere var spørsmålet. I Bergen sto den revolusjonære delen av arbeiderbevegelsen sterkt. Frem til slutten av 1923 var DNA Bergen, partiet for den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Etter splittelsen sent samme år ble NKP det dominerende revolusjonære arbeiderpartiet i byen. Gjennom store deler av mellomkrigstiden markerte arbeiderbevegelsen i Bergen seg på landsbasis som et radikalt og revolusjonært sentrum. På bakgrunn av dette ble arbeiderbevegelsen ansett som en indre sikkerhetstrussel av myndighetene, og ble derfor gjenstand for overvåkning. Det ble blant annet oppdagelsesavdelingen ved Bergen Politikammer sin oppgave å bedrive overvåkning av arbeiderbevegelsen i mellomkrigstiden. Oppgaven undersøker hvordan utviklingen i overvåkningen til Oppdagelsespolitiet utviklet seg i løpet av mellomkrigstiden. Oppgaven foretar en komparativ analyse, og sammenligner forskjeller og likheter ved overvåkningen på 1920- og 1930-tallet i Bergen. Avslutningsvis sammenligner oppgaven funnene fra Bergen med eksisterende forskning knyttet til overvåkning av arbeiderbevegelsen i resten av landet for samme periode. Gjennom oppgavens undersøkelser har det blitt påvist en profesjonalisering i oppdagelsesavdelingens arbeid fra 1920- til 1930-tallet. Allikevel var arbeidet til politiet preget av å være på etterskudd. Politiet reagerte tregt på radikaliseringen av arbeiderbevegelsen og hadde ikke etablert et tilfredsstillende overvåkningsapparat før etter revolusjonstrusselen var på sitt mest markante tidlig på 1920-tallet. Arbeidet til oppdagelsesavdelingen på 1930-tallet viste ingen bevis for at arbeiderbevegelsen utgjorde en revolusjonær trussel. Et interessant funn i oppgaven sådan, var politimesteren i Bergen sin revolusjonsfrykt midt på 1930-tallet.