| dc.description.abstract | Fra midten av 1960-årene ble det rettet nytt søkelys på de ulovlige rusmidlene i Norge. Det ble mer vanlig med rekreasjonbruk av ulovlige rusmidler. Media var bidragsyter i spredningen av både negative holdninger, samt bidro til å øke fokuset på de ulovlige rusmidlene. I tillegg kom media til å spille en rolle i utformingen av den norske narkotikapolitikken, som for første gang ble helhetlig formulert i Stortingsmelding nummer 66 (1975-1976) Om narkotikaproblemer. Blant annet påvirkningskraft fra utlandet, nærmere bestemt USA og deres krigføring mot narkotika – førte til at den norske narkotikapolitiske linjen knep sammen, og samfunnets strengeste straff ble innført for de mest alvorlige narkotikalovbruddene. Ved St.meld.nr. 13. (1985-1986) Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken, var målsettingen et narkotikafritt samfunn. Med vekt på kontroll, skulle myndighetene bekjempe narkotikaondet med alle midler tilgjengelig. På slutten 80-tallet ble skadereduserende tilbud gjeldene også i Norge, i likhet med flere andre vestlig land. I 1992 kom en ny stortingsmelding, nr. 69 (1991-1992) Tiltak for rusmiddelmisbrukere. Samfunnet og helsevesenet opplevde press som følge av HIV-/AIDS-epidemien, og dette medførte manglende behandlingsplasser for rusmiddelavhengige. Nytt med meldingen var at særomsorgen for rusmiddelbrukere ble avsluttet, og rusmidlene alkohol og narkotika ble for første gang sett under ett. Fem år senere, i 1997, kom St.meld.nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken. Med denne meldingen ble det klart at et rusfritt samfunn i umiddelbar fremtid, ikke var realistisk. Regjeringen la også frem et forslag om at strengt regulerte metadon-program skulle bli et landsdekkende behandlingstilbud for rusmiddelavhengige. Fra 1990-tallet opplevde Norge at narkotikautløste dødsfall, samt andre skader forbundet med narkotikabruk, økte. Utviklingen som samfunnet var vitne til, gjorde at politikerne måtte tenke nye løsninger. Dette var ei tid hvor en rekke reformer og helsepolitiske endringer var i vinden. I 2004 fikk rusavhengige de samme rettighetene som øvrige pasientgrupper, og fikk med rusreformen fra 2004 pasientrettigheter. | nob |