Sosiale boliginitiativ i Oslo og Trondheim kommune: Mellom leie og eie, stat og marked

Abstract

I flere større norske byer preges boligmarkedet i økende grad av høy prisvekst, ustabilitet og økt ulikhet. Boligmarkedet fungerer ikke optimalt for alle, og noen personer faller gjennom i dagens boligsystem. Flere kommuner forsøker å møte disse utfordringene ved å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ. Denne politikken er rettet mot de som faller utenfor det boligsosiale tilbudet i kommunen, og ikke får møtt boligbehovene sine på boligmarkedet. I denne oppgaven skal jeg ta for meg Oslo og Trondheim kommune sitt arbeid med å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ. Gjennom en kvalitativ komparativ casestudie utforsker oppgaven hva som kjennetegner de nye sosiale boligpolitiske initiativene i de to kommunene, og på hvilke måter og i hvilken grad nye initiativ avviker fra tidligere politikk. Videre skal jeg forklare likheter og ulikheter mellom kommunenes sosiale boligpolitiske initiativ. Disse forskningsspørsmålene belyses gjennom teorier om boligregimer, post-politikk og institusjonell endring. Oppgaven bidrar med en nyansering av hvilket handlingsrom kommunene har til å utvikle nye sosiale boligpolitiske initiativ, og viser hvordan kommunenes kontekst er med på å skape forskjeller i den politiske utviklingen.