| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å analysere debatten i norsk offentlighet etter drapet på den franske historielæreren Samuel Paty. Debatten, som har blitt omtalt som den nye karikaturstriden, knytter seg til problematikken rundt karikaturer av Muhammed og spenningene mellom sekulære og religiøse hensyn. Med en diskursanalytisk tilnærming forsøker jeg å bryte ned de betingelser og forutsetninger som legges til grunn for ulike ytringer, og ser på hvilke holdninger som utgjør maktsentrene for majoritetens forståelse av hva som kan regnes som en legitim tilnærming til problematikken. For å få frem flere nyanser ved empirien enn hva diskursanalysen alene tilbyr, undersøkes det også hvilke affekter debatten produserer. Datamaterialet består i hovedsak av nyhetsartikler, kronikker og andre ytringer i den offentlige sfæren. Med utgangspunkt i to diskursive posisjoner, analyseres ytringer og handlinger som relaterer seg til islam, muslimer, ytringsfrihet og trusselbildet i Europa. Studien viser at det eksisterer en rekke fordommer og antagelser mot muslimer og islam, og at bærerne av disse fremstiller ytringsfrihetens status som truet. Frykt og hat fremstår som en sentrale affekter som er styrende for flere av antagelsene som rettes mot muslimer og islam, og noe som videre preger konstruksjonen av trusselbildet. Samtidig fremstår muslimske talspersoner å stå samlet i sin støtte til ytringsfrihetens rolle i det norske samfunnet, og de viser både initiativ og handlingskraft til å imøtegå meningsmotstandere med dialog og symboltunge handlinger som fremmer respekt og samhørighet. Debatten om hvorvidt lærere skal eller burde vise karikaturer i undervisningssammenheng er også en sentral del av analysen. Selv om det eksisterer didaktiske uenigheter, hvor noen velger å vise og andre ikke, fremstår det som den norske lærerstaben står relativt samlet i sin tilnærming til karikaturene. De fleste ser ut til å representere et syn hvor hver enkelt elev skal tas hensyn til og respekteres, samtidig som det erkjennes at karikaturene fremsatt i en gitt kontekst kan bidra til refleksjon rundt vanskelige og viktige temaer. | nob |