Abstract
Denne studien undersøker hvordan kunst- og håndverksfaget og estetiske uttrykksformer kan bidra til en aktiv og deltakende inkluderingspraksis i skolen. For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i elevperspektivet som erfaringsgrunnlag for å belyse følgende forskningsspørsmål: - Hvilke erfaringer har elever med faglig inkludering og mestring i kunst og håndverk? Undersøkelsen er en kvalitativ intervjustudie med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming. Det er benyttet semi- strukturerte intervjuer med fire elever på femte trinn. Datamaterialet er analysert tematisk, hvor det er benyttet stegvis- deduktiv induktiv metode i analyse og tolkningsprosessen. Elevperspektivet har gitt uttrykk for at de organisatoriske rammefaktorene lar elevene utfolde seg kreativt, kroppslig og sosialt i en skapende læringskontekst. Elevene har gitt uttrykk for at læringsfelleskapet på mange måter fungerer støttende i kreative læringsprosesser som helhetlig danner et utgangspunkt for å imøtekomme et bredt elevmangfold. De kreative læringsaktivitetene gir rom for høy grad av selvstendighet noe som engasjerer elevene og gir glede. Undersøkelsens konklusjoner om kunst og håndverk som inkluderende opplæringsarena ble sammenfattet ved følgende hovedelementer om faglig inkludering: - Organisatoriske rammefaktorer for faglig inkluderende praksis, et støttende læringsfelleskap styrker faglig inkludering, faglig inkludering gjennom motiverende læringsaktiviteter Undersøkelsens konklusjoner av elevers opplevelser av faglig mestring ble belyst ved disse hovedelementene: - Faglig mestring i praktisk kreativ arbeidsmetode, ulike veier til mestring i læringsaktiviteter, forskjeller på mestring i kunst og håndverk og matematikk.