| dc.description.abstract | Denne studien gir et nærmere innblikk i teknologien og digitaliseringens rolle i den norske arbeidslivsmodellen, med særlig vekt på plattformer som formidler arbeidsoppdrag. Gjennom denne masteroppgaven har jeg forsøkt å besvare den følgende problemstillingen: «hvordan endrer plattformøkonomien forutsetningene for den norske arbeidslivsmodellen, og hvilke utviklingstrekk ved regulering av ny teknologi kan forklares i lys av introduksjonen av plattformselskapet Foodora?». Studien tar utgangspunkt i NOU 2017:4 «Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer», og NOU 2021:9 «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» og intervjudata fra henholdsvis Foodoras bud, ansatte i Foodora Norge og representanter fra arbeidslivsorganisasjonen Virke. Ambisjonen er at studien potensielt kan bidra til bedre og bredere forståelse av samhandlingen som foregår i skjæringspunktet mellom arbeidsliv, digitalisering og regulering. Det empiriske materialet fra dokumenter og dybdeintervju har jeg analysert ved å benytte et teoretisk rammeverk bestående av henholdsvis responsiv regulering, og historisk institusjonalisme. Sentralt i plattformøkonomiens forretningsmodell står premisset om å benytte teknologi og tilgang til oppdragstakere som er villig til å ta tidsbegrensede oppdrag på kort varsel og levere ett tilfredsstillende produkt til tjenestens sluttbruker. En vesentlig bekymring har derfor vært at selskaper av denne typen kunne uthule den norske arbeidslivsmodellen (Eldring & Ørjasæter, 2018; Thelen, 2019). Min undersøkelse tyder heller på at Foodoras driftsmodell, hybridmodellen, har vært bidragsytende til tariffavtalen som ble undertegnet mellom partene i 2019, og er en institusjonell endring som vil påvirke det norske arbeidslivet over tid. I lys av teorien om responsiv regulering demonstrerer Foodora hvordan plattformen opptrer som en responsiv aktør gjennom en fase av selvregulering, i en periode, og i et landskap der plattformøkonomien fremstår som fullstendig uten formell regulering. Innføringen av plattformselskapet Foodora, viser også et annet viktig trekk, nemlig at både plattformmodellen og den norske modellen er plastiske arbeidsmodeller kapable til å ta innover seg ny innovasjon i vår tid. | nob |