Abstract
Høsten 2018 ble over 30 rap-konserter avlyst i Russland, etter press fra regionale og føderale myndighetsorganer, og lobbyvirksomhet fra konservative grasrotaktivister. Avlysningene, som rammet konserter i de russiske regionene, opphørte da sentrale myndigheter intervenerte på rapmusikkens side på senhøsten og fordømte “konsertforbudet” i flere medieutspill. Denne oppgaven undersøker konsertavlysningene 2018, og deres politiske og kulturelle forhistorie, med sikte på å besvare problemstillingen: Hvorfor intervenerte Kreml – kjent som et konservativt regime med autoritære trekk – på rapmusikkens side og opphevet “konsertforbudet” høsten 2018? For å svare på dette låner oppgaven innsikter fra fagfelt som statsvitenskap, sosiologi, kulturhistorie og populærmusikkstudier, og benytter ulike kvalitative metoder i undersøkelsen av forskjelligartede studieobjekter. Jeg analyserer tre sanger som utløste sensur og straffetiltak høsten 2018, ser nærmere på argumentasjonen og virkemidlene til myndighetsorganene og grasrotorganisasjonene som ønsket rap-konserter avlyst, og anvender et mangfoldig russiskspråklig kildemateriale til å undersøke hendelser fra turneene til artistene som ble hardest rammet av konsertavlysninger. Sentrale myndigheters medieutspill om avlysningene kartlegges, og president Vladimir Putins uttalelser om rap og konsertavlysninger analyseres. Oppgavens sanganalyser avdekker tre komplekse, innbyrdes forskjellige narrativer, formidlet av et samspill mellom tekstlige, performative og musikalske virkemidler. Sangene omhandlet temaer som motsetningsfylt patriotisme, skeiv forelskelse, og fortvilet protest. I raplåtenes tolkningsrom fantes verdimessige avvik fra konservativ ideologi, så vel som regimekritikk. Straffetiltakene og sensuren mot rap høsten 2018 forstås som utfallet av både moralsk panikk og politisk sensur. Oppgaven finner at Kremls intervensjon i saken best forstås ut fra teoretiske perspektiver som hevder regimet veksler mellom strategier som undertrykkelse, kooptering og ideologisk legitimering for å bevare egen makt. Regionale og føderale myndigheters klønete bruk av tvangsmakt, og rappernes motmobilisering mot og synliggjøring av denne, diskrediterte offensiven mot rapmusikkens påståtte umoral. Regimets stillingstagen i saken tolkes som et pragmatisk trekk, en midlertidig innrømmelse overfor ofte oversette unge velgere, motivert blant annet av Putins fallende tillit hos denne gruppen i 2018. Oppgavens funn støtter slik etablerte teoretiske antagelser om at Kremls konservatisme er en legitimeringsstrategi. De tradisjonelle verdiene forfektes strategisk, ikke dogmatisk, for regimets primære mål er selvoppholdelse.