Fra klassisk til global jihad: En revurdering av tilbakeslagsteorien med Tjenestekontorets «al-Jihad Magazine» som case

Abstract

Denne oppgaven har søkt å belyse hvorfor afghaner-araberne gikk fra klassisk til global jihad. For å svare på dette forskningsspørsmålet benyttes et hypotetisk-deduktivt forskningsdesign. Oppgaven benytter nye kvantitative forskningsmetoder på et forskningsspørsmål som tidligere har vært gjenstand for hovedsakelig kvalitativ forskning. Ambisjonen med dette er å undersøke om eksisterende teori står seg i møte med nyere metoder. I tillegg kan kvantitative metoder redusere eventuell bias ved tolkning. Oppgaven tar utgangspunkt i den generelle forskningslitteraturen og den alternative teorien «blowback theory» (tilbakeslagsteorien). Retningene peker på til dels ulike årsaker til den ovennevnte endringen. På bakgrunn av dette utledes det mer spesifikke forskningsspørsmålet Var overgangen fra klassisk jihadisme til global jihadisme et resultat av tilbakeslag eller gradvis endring? De tilhørende hypotesene er dermed som følger: H0: Utplasseringen av amerikanske styrker på den arabiske halvøy var en viktig årsak, men bare én av flere årsaker. Det vil være et viktig tema i jihadistiske tekster, men interessen vil minke til fordel for andre temaer som lokale konflikter. H1: På bakgrunn av Johnson sin påstand om at USA trente al-Qaida og Osama bin Laden, som deretter snudde seg mot USA i 1991, kan man utlede at Golfkrigen i 1990-1991 var den utløsende årsaken for denne endringen. Altså vil sannsynligvis emner knyttet til USA og Golfkrigen finnes fra 1990 og bratt øke i frekvens, vedvare og dominere fremover. Forskningsspørsmålet angripes med strukturell emnemodellering – en ikke-veiledet maskinlæringsmetode. En slik metode har vært svært lite brukt på arabisk tekstmateriale i terrorismeforskning. Objektet for undersøkelsen er Tjenestekontorets al-Jihad Magazine, det største jihadistiske propagandatidsskriftet i perioden 1984 til 1995. Meningsinnhold ytret her anses for å samsvare med afghaner-arabernes holdninger generelt. På bakgrunn av emnemodelleringen forkastes den alternative hypotesen, og det konkluderes med at overgangen fra klassisk til global jihadisme er et resultat av en gradvis radikalisering blant afghaner-araberne over en lengre tidsperiode. Denne prosessen hadde flere årsaker, deriblant overgangen til en unipolar verdensorden på 1980-tallet og stagnasjon i jihadistenes kamp i ulike konfliktområder etter «seieren» i Afghanistan. Funnene den kvantitative forskningsmetoden leder til, samsvarer med, og styrker, den generelle forskningslitteraturen.