Skattyters forutsigbarhet i NOKUS-saker: I hvilken grad ivaretar vilkårene i skatteloven §§ 10-60 til 10-64 bokstav a, jf. § 2-4 skattyters mulighet til å forutse sin rettsstilling?

Abstract

Temaet for oppgaven er skattyters forutsigbarhet i saker om norsk-kontrollerte utenlandske selskap (NOKUS). Den overordnede problemstillingen er i hvilken grad vilkårene i sktl. §§ 10-60 til 10-64 bokstav a, jf. § 2-4 ivaretar skattyters mulighet til å forutse sin rettsstilling. Bakgrunnen for spørsmålet er konflikten mellom skattyters behov for gode skattevilkår i utlandet og hensynet til å motvirke skattemotivert overskuddsflytting til lavskatteland. For å besvare problemstillingen drøfter oppgaven først når vilkårene i sktl. §§ 10-60 til 10-64 bokstav a, jf. § 2-4 er oppfylt. Drøftelsene danner grunnlaget for å vurdere om det enkelte vilkår gir skattyter tilstrekkelig mulighet til å forutse sin rettsstilling. Oppgaven avgrenser seg til deltakere i NOKUS hjemmehørende i skatteavtaleland utenfor EØS. Vilkårene i sktl. §§ 10-60 til 10-64 bokstav a, jf. § 2-4 ivaretar hensynet til skattyters forutsigbarhet i stor grad. Oppgaven viser derimot at kontrollvurderingen, lavskattelandvurderingen og skillet mellom aktive og passive inntekter beror på krevende vurderinger. Oppgaven viser også at Høyesterett kommer til tolkningsresultater som ikke harmonerer fullt ut med det øvrige rettskildebildet. Reglene bør evalueres for å styrke skattyters forutsigbarhet etter gjennomføringen av to-pilarløsningen i norsk rett.