Læren om myndighetsmisbruk i forvaltningen: Krav til saklighet og forsvarlighet

Abstract

I denne artikkelen viser forfatteren hvordan den såkalte læren om myndighetsmisbruk trenger å få slipt til kantene på flere vis. Ikke bare er terminologien misvisende – karakteristikkene saklighet og forsvarlighet dekker bedre. Realiteten favnes heller ikke godt nok. Dels viser høyesterettspraksis at de ulovfestete reglene som begrenser forvaltningens frihet til å utøve kan-skjønn, snarere består av forholdsvis runde saklighets- og forsvarlighetsprinsipper enn av firskårne, uttømmende rettsregler. Dels har det funnet sted påbygninger på så å si alle de klassiske «misbruksformene» (uvedkommende hensyn, usaklig forskjellsbehandling, vilkårlig skjønn og grovt urimelig resultat). Mer vidtgående kontroll føres både med forvaltningens premissvalg og med måten å avveie motstridende hensyn på. Det samme gjelder kontrollen med hvilke resultater – især følgene til forvaltningsvedtaket – som ulovfestete rettslige målestokker kan forsvare.